Bygget på de store ytelsesforbedringene fra tidligere modeller, er den nye FOX nå lettere enn noen gang – uten at det går på bekostning av dens unike egenskaper.
Den velprøvde kontinuerlige rockeren, moderat bredde i hekken og markert V-form gir en plattform som leverer enestående kontroll i høy hastighet. En ny, lettvektskonstruksjon med pigmentert resin reduserer vekten, samtidig som den bevarer den legendariske FOX-følelsen.
Når andre brett slakker av i røffe forhold, trives FOX best. Seil hardere, seil raskere – hver eneste detalj er designet for å gi deg full selvtillit i alle forhold. Integrerte ramper under for- og bakputene sørger for en naturlig seil-stilling, reduserer tretthet og gir maksimal kraftoverføring. Skjær gjennom svingene med selvtillit – den forbedrede formen og den skarpere kantprofilen gir renere vannfrigjøring. FOX holder linjen i de mest kraftfulle jibbene og akselererer ut med autoritet.
Plug-and-play-enkelhet maksimerer tiden på vannet. Enkel Powerbox-finne, festet med én HEX-4-skrue – samme verktøy som brukes til fotstroppene. Ingen stress, ingen kompromisser. Nye kamuflasje-mønstrede pads gir deg en skarpere stil, allerede før du treffer vannet.
Ikke la den tekniske komforten lure deg – i virkelige forhold leverer FOX enestående ytelse og ubegrenset moro. Dette er den letteste FOX noensinne. Utfordringen er akseptert. Game on!
025 OPPGRADERINGER:
✓ Lettvektskonstruksjon med pigmentert resin og minimalt med maling ✓ Redusert vekt ✓ Nye kamuflasje-pads ✓ Mer presis form ✓ Skarpere kantprofil
STØRRELSER: 95 / 105 / 115 / 125 / 13
SPECS
Hvordan velge ditt første seilbrett brett?
Læring og suksess kommer ikke fort på et 25 kilos brett fra 1985 som far kommer trekkende med fra garasjen. Det funker ikke om han skulle redde livet ditt. Et seil som forvandles til en ukontrollerbar presenning bare vinden øker til lett bris gir glede bare for de som skal se på. Så en gang for alle: fars gamle brett og seil er å regne som grovavfall eller dekorativ nostalgi til å henge i garasjen på lik linje med ski fra 60 tallet! Det er 30 år siden brettseiling tok av og det HAR skjedd en utvikling!
Skal du ha rask fremgang er det viktig å ha rett brett og rigg (= seil, mast og bom). Moderne utstyr er langt bedre enn de tunge, smale gamle brettene med tunge og uhåndterlige rigger som var vanskelige å montere. Når du skal begynne med brettseiling er det først og fremst enkel håndtering, komfort og kontroll som er viktig. Du ønsker å ha det gøy, lære å windsurfe og avansere raskt.
Du trenger et passende brett og en bra rigg, og vi skal her gå igjennom det elementære;
Først må du spørre deg selv om hvor du skal bruke utstyret og hvem som skal bruke det. Er det flere som skal bruke utstyret og dere skal starte med en rigg må denne tilpasses i størrelse slik at flest mulig kan få glede av utstyret. Brettet må også være stort nok for den tyngste brukeren. Skal brettet brukes når det ikke blåser så mye (så mye at brettet planer = det begynner å skumme av bølgetoppene) så er det en fordel at brettet har kjøl. Det stabiliserer brettet og sørger for at du kan seile mot vinden (krysse) slik at du kommer deg tilbake til utgangspunktet. Et brett uten kjøl krysser også, men da må du enten plane eller ha veldig god teknikk. Er det strøm og lite vind kommer man ikke tilbake til utgangspunktet uten kjøl selv om man er ekspert.
Her er de viktigste punktene du må tenke på:
Brettet bør, først av alt, være stort nok for deg. Kroppsvekten er avgjørende for størrelsen på brettet ditt. Det handler ikke om lengden eller bredden på brettet, men fremfor alt om volumet. Hvor mye vekt ditt brett er i stand til å bære nemlig avhengig av volumet. En liter av brettets volum fortrenger en liter vann og dermed bærer det ett kilo.
Hva skal så brettet være i stand til å bære? Svaret er enkelt: Alt! Brettet må bære din kroppsvekt, din våtdrakt, hele riggen samt vekten av brettet. Her er et eksempel på beregning: 85 kg kroppsvekt + 8 kg rigg vekt + 2 kg våtdrakt + 10 kg brett vekt = 105 kg. Så brettet ville, inkludert vannet i drakten og på seilet ditt, måtte ha ca 110 liter volum for at du ikke skal synke. Da må du i tillegg passe på å stå akkurat slik at du ikke trykker ned brettet foran eller bak. For at du skal føle deg litt trygg må du ha minst 10 liter ekstra volum.
For nybegynnere, er tommelfingerregelen at det overskytende volumet bør ligge på 50 til 100% av brukerens vekt. I vårt eksempel, bør brettet ha et volum på mellom 145 og 190 liter. Desto større det er desto lettere vil det være å stå på det, og desto bedre vil det være i ikke planende forhold.
Seil:
Ved valg av seil er det i første omgang størrelse som teller, og dette er igjen basert på vekt. Jo, mer du veier desto større seil kan du holde, og desto større seil vil du trenge for at vinden skal generere / opprettholde samme skyvekraft. Jo sterkere vinden er, jo mindre kan seilet være for å generere denne skyvekraften. Så med identiske vind vil en lett surfere gå ut med et mindre seil enn tyngre utøvere og få samme fart.
Hvis vinden blir merkbart sterkere, vil begge skifte til et mindre seil. Moderne seil har et meget bredt bruks spekter. Det betyr at man allerede kan surfe med dem med i lite vind, men fortsatt kontrollere dem i mye kraftigere vind. På den måten kan man dekke hele vind spekteret med bare noen få seil.
For de fleste vil to seil være nok til å dekke 80-90% av forholdene man normalt seiler i. En seiler som også skal plane i lett bris og seile i kuling vil måtte øke seilgarderoben med ytterligere to seil.
En tommelfinger regel er at man går ned ca. 20% i areal av det man har når man skal velge et mindre seil (og da må man legge på 25% om man går opp for å få samme verdier).
Størrelse:
I de første timene på vannet er det best med et lite seil. Det er lettere å håndtere og å trekke opp fra vannet. For at man skal kunne klare å trekke opp en normal rigg (voksen størrelse) bør man være minst 150 cm. høy og veie mer enn 45 kg. Da kan man klare en 4 m2 til 4,5 m2 stor rigg som er moderne og lett. Er man 160 cm. eller større og veier over 50 kg. klarer man det meste. Imidlertid er det for tungt å begynne med et 7,0 m2 stort seil selv om man vil klare å få dette ut av vannet. En person på 90-100 kg kan ha dette som et nybegynner seil.
Er det en familie som skal benytte utstyret må man således finne et seil som den letteste kan trekke opp og et brett som den tyngste kan stå på.
Er man mindre enn ca. 150 cm og veier mindre enn 45 kg trenger man en barne/junior rigg. Disse har mindre seil, men også mindre bom og mast. Med en liten rigg kan man starte fra man er 6-7 år gammel. Slik sett må man altså ha to rigger om både barn og voksne skal bruke brettet.
Når man har kommet gjennom de første timene, lært seg å stå på brettet og seile fra A til B så ønsker man gjerne å ha et så stort seil som mulig for å få fart og eventuelt begynne å plane. Har du vært i plan en gang så er det det 90% av alle utøvere vil prøve og oppnå. Slik sett bør mange derfor kjøpe et seil som er 0,5 til 1 m2 større enn et ideelt nybegynner seil.
Selv om du gjerne vil være (og bli) en proff så skal du holde deg langt unna racing seil som nybegynner. Det er som å skulle lære å stå på ski med racing utforski. Så uansett hvor billig du får det; STAY AWAY!
Hva slags brett, seil og finne passer best?
Det finnes ulike typer av seil, brett og finner som er laget for forskjellige disipliner innen brettseiling / windsurfing. Vi skal gå igjennom hovedprinsippene her. I hovedsak kan man dele vindsurfing utstyret inn i følgende kategorier:
Nybegynner
Wave
Freestyle
Freeride
Race
Speed
I tillegg er det utstyr som prøver å kombinere noen av egenskapene i to grupper slik at man får et wave mellom freestyle og wave eller freeride brett som nesten er et race brett. Det samme gjelder seil. Slik er det for at alle skal finne sitt ideelle utstyr, og fordi en amatør benytter utstyret under svært ulike forhold og til flere disipliner. En proff har spesialutstyr for de fleste forhold på lik linje med en proff skiløper som kan velge mellom flere titalls par med ski.
På en skala der wave er det utstyret man kan manøvrere lettest og speed er det som går fortest så kan man ikke kombinere disse to brett typene. Man kan lage en mellomting mellom et wave brett og et freestyle brett, og man lage et race brett som nesten er et speed brett, og så videre. Det samme gjelder for seil og finner. Slik sett kan man også kombinere utstyr slik at man får sitt helt eget ideal utstyr.
For å forklare utstyrets egenskaper trenger du å kjenne til noen grunnlegende uttrykk og design elementer som følger:
Brett:
Rockerlinje:
Rockerlinje er den kurven som er i brettet når du ser det fra siden. Rocker er avstanden fra underlaget og opp til undersiden av hekken på brettet når det ligger på f. eks et gulv. Denne avstanden er typisk 0,5 cm til noen cm. Rockerlinjen står for 70 til 80% av brettes egenskaper. Alt det andre er ”bullshit” om ikke rockerlinjen er god. Desto mer kurve det er i brettet desto lettere svinger det, men desto vanskeligere er det å plane med brettet. Det sier seg selv at et flatt brett går lettere oppå vannet enn en et med banan form.
Outline:
Outline er kurven i brettet når du ser det oven i fra. Slik alle brett er vist i nettbutikken. Når kurven er mer sentrert mot midten av brettet får du bedre svinge egenskaper, men da blir brettet smalere bak og man kan ikke bruke så store finner. Bredden en fot fra hekken er det målet som beskriver hvor stor finne man kan benytte på brettet. Når man vet hvor stor finne man kan bruke vet man også hvor stort seil man kan benytte på brettet (les mer om dette under finner!).
Kanter (rails):
Når du setter brettet på høykant så får du kanten opp. Er kanten rund fra bunnen av brettet til dekket på brettet så gir dette brettet bedre svingeegenskaper. Når man lager en skarp kant (tucked under) mellom bunnen og kanten, som overgangen fra bunnen til skrogsidenpå en planende motorbåt, slipper vannet lettere og brettet kommer fortere i plan.
V, Konkav, channels, etc. etc. etc.
Alle ting som gir noe egenskaper til brettet, men det som gir brettet 90 til 95% av dets egenskaper:
1. Rockerlinje
2. Outline
3. Kanter
Seil:
Når man skal velge seil er det viktig at man velger til det bruket man har behov for. Når man velger ski er ikke lengde nok. Man må også velge riktig type. Det samme gjelder for seil. En nybegynner eller lite øvd person skal ikke ha et wave seil på sitt store brett selv om han / hun trenger et lite seil. Dette seilet er laget for korte brett for bruk i mye vind. Et slikt seil får ikke riktig form før man utsetter det for en viss kraft. Disse seilene har også korte bommer og brettet blir vankelig å manøvrere med et slikt seil. På den annen side skal man ikke velge racing / speed seil til hobby bruk (om man ikke vet hva man gjør). Disse seilene er kritiske til master, vanskelige å rigge, kritiske til trim og ikke lette å bruke for en lite øvd person.
Desto flere spiler et seil har (disse pinnene som går igjennom seilet) desto stivere og mindre håndterlig blir seilet, men desto mer vind tåler det. Det er ikke slik at det er spilene som i seg selv lager disse egenskapene, men når seilet har mange spiler er det i 99% av alle tilfeller konstruert med tanke på slike egenskaper.
Master:
Først og fremst skal masten passe seilet. Dersom man henger masten opp i begge ender og henger et lodd på midten vil masten bøye seg med en gitt kurve. Denne kurven skal passe til seilet. Alle seilprodusenter vil anbefale sine egne master, men man kan godt bruke forskjellige master. Bruker man en ikke anbefalt mast må/burde man sjekke om denne passer til seilet. Så tilbyr de fleste produsenter master med samme kurve, men med forskjellig karbon innhold. Carbon i seg selv gir ikke en bedre mast, men man kan ved å benytte mer carbon lage en lettere mast. Når man fjerner vekt går masten raskere tilbake til utgangspunktet når den blir bøyd. Dette gjør at man kan holde seilet i mer vind, det blir bedre å pumpe med og redusert vekt fører til enklere håndtering. Vårt råd er at dersom du er så god at du kan seile i plan og bruke trapes så kjøper så bra mast du synes du har råd til. Kjøp av bedre mast kan være langt bedre enn å skifte seil eller brett. Man merker spesielt stor forskjell når man går opp på 75 til 100% carbon master
Typer utstyr:
Nybegynner:
Her er det først og fremst enkelhet og stødighet som er viktig. Det ideelle nybegynner utstyr er et brett med kjøl som er stort (flytebrygge), utstyrt med en liten og lett rigg tilpasset bruk i lite vind og en liten finne. Slikt utstyr er for de første timene på vannet, og er perfekt for skoler og utleiesteder. Skal man kjøpe sitt eget utstyr bør man heller slite ekstra i to tre timer med utstyr man kan ha glede av når man blir litt bedre. Det finnes mye bra utstyr som har en del egenskaper fra rent nybegynner utstyr og freeride utstyr.
Wave:
Dette er brett og seil som er beregnet for mye vind og høye bølger. Brettene er oftest mellom 230 og 250 cm. lange, bredde på mellom 50 og 60 cm og har en oppdrift på mellom 65 og 90 liter. Dersom du skal ha ett bølge brett til allround bruk så er det en tommelfinger regel at brettes volum kan være omtrent lik din egen vekt. Det som kjennetegner et bølgebrett er at det har runde kanter, mye rocker og det bredeste punktet på outlinen rett bak midten. Slike brett er for viderekommende som behersker vannstart og seiling i mye vind. Det svinger veldig bra og er lett å kontrollere i mye vind. Seil man benytter er bølgeseil fra 5,5 m2 og nedover. Disse seilene er laget for å være supre å manøvrere med og for å tåle mye vind og mye juling (=solide). Vanlige finner er fra 19 til 23 cm. Det er også vanlig at man benytter flere finner i kombinasjoner for å gi brettet spesielle egenskaper (men husk; fortsatt er det rockerlinjen som har størst betydning!)
Freestyle:
Brett som er beregnet for å komme fort i plan for så å gjøre et eller annet triks på forholdsvis flatt vann. Brettene er mellom 80 og 110 liter, 230 ti 250 cm lange og i overkant av 60 cm brede. Et freestyle brett har en outline mer som et bølgebrett, men med mindre rocker for å kunne plane fort. Et freestyle seil er laget mer som et bølgeseil, men har litt lengre bom for å plane fortere og det har mer kurve / dybde i profilen slik at det har mer kraft til å trekke deg i plan. Om man vil ha et lett manøvrert seil med mye kraft på mellom 5,5 og 6,5 m2 er freestyle seil veldig fine allround seil for en vanlig allround windsurfer. Man kan forandre egenskapene ganske mye på et freestyle brett ved å skifte finne. En ren freestyle finne er ganske liten og treg, men er lett å gjøre triks med. Setter man på en mer freeride orientert finne blir brettet mer retningsstabilt og raskere. Slik sett har freestyle brettene et stort bruksområde.
Freeride:
Brett som planer forholdsvis fort og går fort, men er fortsatt ganske ok å svinge med, hoppe litt med og gjøre et og annet triks. Vi vil tippe at mer enn 80% av alle brett som selges er en eller annen form for freeride brett. Brettene er mellom 90 og 180 liter, 240 til 260 cm lange og 60 til 90 cm brede. Et Freeride brett har ganske lite rocker, det bredeste punktet på outlinen er lengre bak og kantene er ikke helt runde noe sted. Et freeride brett med riktig størrelse kan benyttes som nybegynner brett. Et avansert freeride seil har en form som er ganske likt et racing seil, men det er laget enklere slik at det er mye lettere å rigge og manøver egenskapene er mye bedre. Finnene som benyttes er stort sett i fra 30 til 50 cm.
Race / Speed:
Spesialisert utstyr for racing og speed seiling. Man kan konkurrere i Formula, Slalom og Speed. Dette utstyret brukes sjeldent ikke av personer som skal ha det for moro og rekreasjon.
Generelt er det ikke så mye du skal gjøre for å holde utstyret ditt i orden, men noe skal du gjøre!
Brett:
Brett trengs ikke å vaskes, poleres eller stelles med for at det skal holde seg bra. Får du oljeflekker på brettet bør disse fjernes når du kommer hjem. De ødelegger ikke brettet, men de etterlater seg gule flekker som ikke går vekk dersom de ikke fjernes relativt fort. Skal du selge brettet ditt så er det mange som reagerer på slikt. Det går som regel med en sterk såpe og varmt vann.
Ellers må du passe på å ikke få vann i brettet dersom du får sprekker eller hull i brettet. Får du en skade på brettet mens du seiler er det bare å dra rett på land. ALLE brett trekker noe vann og reparasjonen blir mye vanskeligere (les dyrt) dersom brettet har trukket vann.
Seil:
Seil bør tørkes om de skal oppbevares over lengre tid. Skal du ut dagen etter er det greit, men det kan gå jordslag / mugg i seilduken dersom seilet blir liggende vått over lang tid. Det beste er om du skyller det i ferskvann og så tørker det.
Monofilm (det gjennomsiktige materialet) kan sammenliknes med en pose chips - vanskelig å få hull på, men får du først en rift skal det ingen ting til for å lage den større. Får du et hull i seilet på grunn av for eksempel en sten eller en kvist MÅ DU IKKE bruke seilet. Finn da noe tape / folie som du klister på begge sider av skaden - og så er det bare å dra ut!
Bommer/masteføtter/forlengere:
Dersom det er aluminium eller deler av aluminium på disse (og det er det så og si alltid) må dette skylles etter at det har vært i saltvann. Selv om delene er eloksert og tåler saltvann blir det riper i elokseringen. Blir saltet liggende over tid i kontakt med fuktighet blir aluminiumen "spist opp". Er utstyret jevnt i bruk så går det fint, men når man legger det bort for sesongen er det viktig at man skyller utstyret. Oppbevarer man utstyret i for eksempel en kjeller eller i en garasje er så så mye fuktighet i luften at det kan se ganske stygt ut når man tar det frem om våren dersom man ikke har fjernet saltet.
Windsurfing som sport og fritidsaktivitet ble ikke populært før på slutten av 70 tallet, men før dette har før dette er det mange veldig gamle versjoner av seil som er holdt vertikalt (fra gamle Polynesia). Det finnes flere historier om hvem som designet det første windsurfingbrettet, og det eksisterer noe usikkerhet rundt dette. Det som synes mest sannsynlig er at Newman Darby i 1948 var den første som unnfanget ideen til hva som er opphavet til det moderne seilbrettet.
Jim Dake begynte å diskutere hvordan man kunne sette seil på et surfbrett med sin venn Fred Payne i 1964. Deres ide var da å benytte en kite / drage. Imidlertid forkastet de dette. Jim Drake møtte senere Hoyle Schweitzer, og sammen drev de videre med denne ideen. Under et coctilpary hjemme hos Hoyle Schweitzer i Pacific Palisades, California utfordret vertinnen, Diane Schweitzer, hennes gjester og ektemannen å slutte og snakke om en ide om å kombinere seiling og surfing. Diane satte en dato for lansering for å holde mennene på sporet! Hjemme i Hoyle sitt hus bygget de det første brettet som skulle bli opphavet til hele windsurfing sporten. Den 23. mai 1967 dro de til stranden med ”The Skate” som de kalte farkosten.
I 1968 leverte Jim og Hoyle som enkeltpersoner en patentsøknad som ble godkjent av USPTO i 1970. Det finnes ikke noe bevis for at de to hadde kjennskap til tideligere design av seilbrett, men Jim Drake har akseptert at selv om han er blitt kreditert for oppfinnelsen så var han sannsynligvis ikke mer enn nummer tre etter Newman Darby og engelske Peter Chilvers.
Samme år (1968) grunnla Hoyle, Diana Schwitzer selskapet Vindsuring International i California for produsere, markedsføre, lisensiere og selge windsurferen. Det eide patentet ble lisensert av Drake og Hoyle til Vindsurfing International. Selskapet registrerte varemerket ”windsurfer” i 1973, og lanserte sitt seilbrett Windsurfer som en en-type klasse. Jim Drake fikk en jobb i Pentagon og flyttet til Washington og Hoyle tok kontroll over Vindsurfing International. Dette førte til at forholdet mellom Jim og Hoyle ble ganske dårlig, og Vindsurfing International kjøpte da hans del av patentet for usd. 36.000.-
Mange mener (sannsynligvis med rette) at det som skjedde var ufint, og selv om kreditt må gis til Drake for oppfinnelsen av windsurfing som sport, var det egentlig Hoyle og Diana Schweitzer som ga liv til den nye sporten windsurfing. Deres visjon, energi og lidenskap har vært avgjørende for sportens utbredelse og er betydelig undervurdert.
Gjennom 70 tallet promoterte Schweitzer sporten aggressivt og patentet ble lisensert til en rekke produsenter verden over. Som resultat fikk sporten en fantastisk utvikling. Spesielt i Europa der det var mange mennesker som følte seg hjemme med brettsport, men manglet muligheter for å utøve denne. Snowboard var ikke på markedet, surfing manglet forhold og skateboard var for eksempel forbudt i Norge.
På grunn av den kommersielle utviklingen sporten hadde på 70 og 80 tallet, og de store økonomiske interessene som fulgte med dette har det vært en rekke rettssaker om patent rettighetene. Faktisk har dommer vedrørende windsurfing patentet forandret patentlovgivningen i flere land og blitt eksempler på skoler/universiteter.
Et av de første Windsurfer brettene som kom til Norge (1973) kan sees i butikken til Fluid i Kirkeveien 157 i Oslo.
Beskrivelse
FOX _PERFORMANCE FREERIDE
Bygget på de store ytelsesforbedringene fra tidligere modeller, er den nye FOX nå lettere enn noen gang – uten at det går på bekostning av dens unike egenskaper.
Den velprøvde kontinuerlige rockeren, moderat bredde i hekken og markert V-form gir en plattform som leverer enestående kontroll i høy hastighet. En ny, lettvektskonstruksjon med pigmentert resin reduserer vekten, samtidig som den bevarer den legendariske FOX-følelsen.
Når andre brett slakker av i røffe forhold, trives FOX best. Seil hardere, seil raskere – hver eneste detalj er designet for å gi deg full selvtillit i alle forhold. Integrerte ramper under for- og bakputene sørger for en naturlig seil-stilling, reduserer tretthet og gir maksimal kraftoverføring. Skjær gjennom svingene med selvtillit – den forbedrede formen og den skarpere kantprofilen gir renere vannfrigjøring. FOX holder linjen i de mest kraftfulle jibbene og akselererer ut med autoritet.
Plug-and-play-enkelhet maksimerer tiden på vannet. Enkel Powerbox-finne, festet med én HEX-4-skrue – samme verktøy som brukes til fotstroppene. Ingen stress, ingen kompromisser. Nye kamuflasje-mønstrede pads gir deg en skarpere stil, allerede før du treffer vannet.
Ikke la den tekniske komforten lure deg – i virkelige forhold leverer FOX enestående ytelse og ubegrenset moro. Dette er den letteste FOX noensinne. Utfordringen er akseptert. Game on!
025 OPPGRADERINGER:
✓ Lettvektskonstruksjon med pigmentert resin og minimalt med maling ✓ Redusert vekt ✓ Nye kamuflasje-pads ✓ Mer presis form ✓ Skarpere kantprofil
STØRRELSER: 95 / 105 / 115 / 125 / 13
SPECS
Hvordan velge?
Hvordan velge ditt første seilbrett brett?
Læring og suksess kommer ikke fort på et 25 kilos brett fra 1985 som far kommer trekkende med fra garasjen. Det funker ikke om han skulle redde livet ditt. Et seil som forvandles til en ukontrollerbar presenning bare vinden øker til lett bris gir glede bare for de som skal se på. Så en gang for alle: fars gamle brett og seil er å regne som grovavfall eller dekorativ nostalgi til å henge i garasjen på lik linje med ski fra 60 tallet! Det er 30 år siden brettseiling tok av og det HAR skjedd en utvikling!
Skal du ha rask fremgang er det viktig å ha rett brett og rigg (= seil, mast og bom). Moderne utstyr er langt bedre enn de tunge, smale gamle brettene med tunge og uhåndterlige rigger som var vanskelige å montere. Når du skal begynne med brettseiling er det først og fremst enkel håndtering, komfort og kontroll som er viktig. Du ønsker å ha det gøy, lære å windsurfe og avansere raskt.
Du trenger et passende brett og en bra rigg, og vi skal her gå igjennom det elementære;
Først må du spørre deg selv om hvor du skal bruke utstyret og hvem som skal bruke det. Er det flere som skal bruke utstyret og dere skal starte med en rigg må denne tilpasses i størrelse slik at flest mulig kan få glede av utstyret. Brettet må også være stort nok for den tyngste brukeren. Skal brettet brukes når det ikke blåser så mye (så mye at brettet planer = det begynner å skumme av bølgetoppene) så er det en fordel at brettet har kjøl. Det stabiliserer brettet og sørger for at du kan seile mot vinden (krysse) slik at du kommer deg tilbake til utgangspunktet. Et brett uten kjøl krysser også, men da må du enten plane eller ha veldig god teknikk. Er det strøm og lite vind kommer man ikke tilbake til utgangspunktet uten kjøl selv om man er ekspert.
Her er de viktigste punktene du må tenke på:
Brettet bør, først av alt, være stort nok for deg. Kroppsvekten er avgjørende for størrelsen på brettet ditt. Det handler ikke om lengden eller bredden på brettet, men fremfor alt om volumet. Hvor mye vekt ditt brett er i stand til å bære nemlig avhengig av volumet. En liter av brettets volum fortrenger en liter vann og dermed bærer det ett kilo.
Hva skal så brettet være i stand til å bære? Svaret er enkelt: Alt! Brettet må bære din kroppsvekt, din våtdrakt, hele riggen samt vekten av brettet. Her er et eksempel på beregning: 85 kg kroppsvekt + 8 kg rigg vekt + 2 kg våtdrakt + 10 kg brett vekt = 105 kg. Så brettet ville, inkludert vannet i drakten og på seilet ditt, måtte ha ca 110 liter volum for at du ikke skal synke. Da må du i tillegg passe på å stå akkurat slik at du ikke trykker ned brettet foran eller bak. For at du skal føle deg litt trygg må du ha minst 10 liter ekstra volum.
For nybegynnere, er tommelfingerregelen at det overskytende volumet bør ligge på 50 til 100% av brukerens vekt. I vårt eksempel, bør brettet ha et volum på mellom 145 og 190 liter. Desto større det er desto lettere vil det være å stå på det, og desto bedre vil det være i ikke planende forhold.
Seil:
Ved valg av seil er det i første omgang størrelse som teller, og dette er igjen basert på vekt. Jo, mer du veier desto større seil kan du holde, og desto større seil vil du trenge for at vinden skal generere / opprettholde samme skyvekraft. Jo sterkere vinden er, jo mindre kan seilet være for å generere denne skyvekraften. Så med identiske vind vil en lett surfere gå ut med et mindre seil enn tyngre utøvere og få samme fart.
Hvis vinden blir merkbart sterkere, vil begge skifte til et mindre seil. Moderne seil har et meget bredt bruks spekter. Det betyr at man allerede kan surfe med dem med i lite vind, men fortsatt kontrollere dem i mye kraftigere vind. På den måten kan man dekke hele vind spekteret med bare noen få seil.
For de fleste vil to seil være nok til å dekke 80-90% av forholdene man normalt seiler i. En seiler som også skal plane i lett bris og seile i kuling vil måtte øke seilgarderoben med ytterligere to seil.
En tommelfinger regel er at man går ned ca. 20% i areal av det man har når man skal velge et mindre seil (og da må man legge på 25% om man går opp for å få samme verdier).
Størrelse:
I de første timene på vannet er det best med et lite seil. Det er lettere å håndtere og å trekke opp fra vannet. For at man skal kunne klare å trekke opp en normal rigg (voksen størrelse) bør man være minst 150 cm. høy og veie mer enn 45 kg. Da kan man klare en 4 m2 til 4,5 m2 stor rigg som er moderne og lett. Er man 160 cm. eller større og veier over 50 kg. klarer man det meste. Imidlertid er det for tungt å begynne med et 7,0 m2 stort seil selv om man vil klare å få dette ut av vannet. En person på 90-100 kg kan ha dette som et nybegynner seil.
Er det en familie som skal benytte utstyret må man således finne et seil som den letteste kan trekke opp og et brett som den tyngste kan stå på.
Er man mindre enn ca. 150 cm og veier mindre enn 45 kg trenger man en barne/junior rigg. Disse har mindre seil, men også mindre bom og mast. Med en liten rigg kan man starte fra man er 6-7 år gammel. Slik sett må man altså ha to rigger om både barn og voksne skal bruke brettet.
Når man har kommet gjennom de første timene, lært seg å stå på brettet og seile fra A til B så ønsker man gjerne å ha et så stort seil som mulig for å få fart og eventuelt begynne å plane. Har du vært i plan en gang så er det det 90% av alle utøvere vil prøve og oppnå. Slik sett bør mange derfor kjøpe et seil som er 0,5 til 1 m2 større enn et ideelt nybegynner seil.
Selv om du gjerne vil være (og bli) en proff så skal du holde deg langt unna racing seil som nybegynner. Det er som å skulle lære å stå på ski med racing utforski. Så uansett hvor billig du får det; STAY AWAY!
Type utstyr
Hva slags brett, seil og finne passer best?
Det finnes ulike typer av seil, brett og finner som er laget for forskjellige disipliner innen brettseiling / windsurfing. Vi skal gå igjennom hovedprinsippene her. I hovedsak kan man dele vindsurfing utstyret inn i følgende kategorier:
Nybegynner
Wave
Freestyle
Freeride
Race
Speed
I tillegg er det utstyr som prøver å kombinere noen av egenskapene i to grupper slik at man får et wave mellom freestyle og wave eller freeride brett som nesten er et race brett. Det samme gjelder seil. Slik er det for at alle skal finne sitt ideelle utstyr, og fordi en amatør benytter utstyret under svært ulike forhold og til flere disipliner. En proff har spesialutstyr for de fleste forhold på lik linje med en proff skiløper som kan velge mellom flere titalls par med ski.
På en skala der wave er det utstyret man kan manøvrere lettest og speed er det som går fortest så kan man ikke kombinere disse to brett typene. Man kan lage en mellomting mellom et wave brett og et freestyle brett, og man lage et race brett som nesten er et speed brett, og så videre. Det samme gjelder for seil og finner. Slik sett kan man også kombinere utstyr slik at man får sitt helt eget ideal utstyr.
For å forklare utstyrets egenskaper trenger du å kjenne til noen grunnlegende uttrykk og design elementer som følger:
Brett:
Rockerlinje:
Rockerlinje er den kurven som er i brettet når du ser det fra siden. Rocker er avstanden fra underlaget og opp til undersiden av hekken på brettet når det ligger på f. eks et gulv. Denne avstanden er typisk 0,5 cm til noen cm. Rockerlinjen står for 70 til 80% av brettes egenskaper. Alt det andre er ”bullshit” om ikke rockerlinjen er god. Desto mer kurve det er i brettet desto lettere svinger det, men desto vanskeligere er det å plane med brettet. Det sier seg selv at et flatt brett går lettere oppå vannet enn en et med banan form.
Outline:
Outline er kurven i brettet når du ser det oven i fra. Slik alle brett er vist i nettbutikken. Når kurven er mer sentrert mot midten av brettet får du bedre svinge egenskaper, men da blir brettet smalere bak og man kan ikke bruke så store finner. Bredden en fot fra hekken er det målet som beskriver hvor stor finne man kan benytte på brettet. Når man vet hvor stor finne man kan bruke vet man også hvor stort seil man kan benytte på brettet (les mer om dette under finner!).
Kanter (rails):
Når du setter brettet på høykant så får du kanten opp. Er kanten rund fra bunnen av brettet til dekket på brettet så gir dette brettet bedre svingeegenskaper. Når man lager en skarp kant (tucked under) mellom bunnen og kanten, som overgangen fra bunnen til skrogsidenpå en planende motorbåt, slipper vannet lettere og brettet kommer fortere i plan.
V, Konkav, channels, etc. etc. etc.
Alle ting som gir noe egenskaper til brettet, men det som gir brettet 90 til 95% av dets egenskaper:
1. Rockerlinje
2. Outline
3. Kanter
Seil:
Når man skal velge seil er det viktig at man velger til det bruket man har behov for. Når man velger ski er ikke lengde nok. Man må også velge riktig type. Det samme gjelder for seil. En nybegynner eller lite øvd person skal ikke ha et wave seil på sitt store brett selv om han / hun trenger et lite seil. Dette seilet er laget for korte brett for bruk i mye vind. Et slikt seil får ikke riktig form før man utsetter det for en viss kraft. Disse seilene har også korte bommer og brettet blir vankelig å manøvrere med et slikt seil. På den annen side skal man ikke velge racing / speed seil til hobby bruk (om man ikke vet hva man gjør). Disse seilene er kritiske til master, vanskelige å rigge, kritiske til trim og ikke lette å bruke for en lite øvd person.
Desto flere spiler et seil har (disse pinnene som går igjennom seilet) desto stivere og mindre håndterlig blir seilet, men desto mer vind tåler det. Det er ikke slik at det er spilene som i seg selv lager disse egenskapene, men når seilet har mange spiler er det i 99% av alle tilfeller konstruert med tanke på slike egenskaper.
Master:
Først og fremst skal masten passe seilet. Dersom man henger masten opp i begge ender og henger et lodd på midten vil masten bøye seg med en gitt kurve. Denne kurven skal passe til seilet. Alle seilprodusenter vil anbefale sine egne master, men man kan godt bruke forskjellige master. Bruker man en ikke anbefalt mast må/burde man sjekke om denne passer til seilet. Så tilbyr de fleste produsenter master med samme kurve, men med forskjellig karbon innhold. Carbon i seg selv gir ikke en bedre mast, men man kan ved å benytte mer carbon lage en lettere mast. Når man fjerner vekt går masten raskere tilbake til utgangspunktet når den blir bøyd. Dette gjør at man kan holde seilet i mer vind, det blir bedre å pumpe med og redusert vekt fører til enklere håndtering. Vårt råd er at dersom du er så god at du kan seile i plan og bruke trapes så kjøper så bra mast du synes du har råd til. Kjøp av bedre mast kan være langt bedre enn å skifte seil eller brett. Man merker spesielt stor forskjell når man går opp på 75 til 100% carbon master
Typer utstyr:
Nybegynner:
Her er det først og fremst enkelhet og stødighet som er viktig. Det ideelle nybegynner utstyr er et brett med kjøl som er stort (flytebrygge), utstyrt med en liten og lett rigg tilpasset bruk i lite vind og en liten finne. Slikt utstyr er for de første timene på vannet, og er perfekt for skoler og utleiesteder. Skal man kjøpe sitt eget utstyr bør man heller slite ekstra i to tre timer med utstyr man kan ha glede av når man blir litt bedre. Det finnes mye bra utstyr som har en del egenskaper fra rent nybegynner utstyr og freeride utstyr.
Wave:
Dette er brett og seil som er beregnet for mye vind og høye bølger. Brettene er oftest mellom 230 og 250 cm. lange, bredde på mellom 50 og 60 cm og har en oppdrift på mellom 65 og 90 liter. Dersom du skal ha ett bølge brett til allround bruk så er det en tommelfinger regel at brettes volum kan være omtrent lik din egen vekt. Det som kjennetegner et bølgebrett er at det har runde kanter, mye rocker og det bredeste punktet på outlinen rett bak midten. Slike brett er for viderekommende som behersker vannstart og seiling i mye vind. Det svinger veldig bra og er lett å kontrollere i mye vind. Seil man benytter er bølgeseil fra 5,5 m2 og nedover. Disse seilene er laget for å være supre å manøvrere med og for å tåle mye vind og mye juling (=solide). Vanlige finner er fra 19 til 23 cm. Det er også vanlig at man benytter flere finner i kombinasjoner for å gi brettet spesielle egenskaper (men husk; fortsatt er det rockerlinjen som har størst betydning!)
Freestyle:
Brett som er beregnet for å komme fort i plan for så å gjøre et eller annet triks på forholdsvis flatt vann. Brettene er mellom 80 og 110 liter, 230 ti 250 cm lange og i overkant av 60 cm brede. Et freestyle brett har en outline mer som et bølgebrett, men med mindre rocker for å kunne plane fort. Et freestyle seil er laget mer som et bølgeseil, men har litt lengre bom for å plane fortere og det har mer kurve / dybde i profilen slik at det har mer kraft til å trekke deg i plan. Om man vil ha et lett manøvrert seil med mye kraft på mellom 5,5 og 6,5 m2 er freestyle seil veldig fine allround seil for en vanlig allround windsurfer. Man kan forandre egenskapene ganske mye på et freestyle brett ved å skifte finne. En ren freestyle finne er ganske liten og treg, men er lett å gjøre triks med. Setter man på en mer freeride orientert finne blir brettet mer retningsstabilt og raskere. Slik sett har freestyle brettene et stort bruksområde.
Freeride:
Brett som planer forholdsvis fort og går fort, men er fortsatt ganske ok å svinge med, hoppe litt med og gjøre et og annet triks. Vi vil tippe at mer enn 80% av alle brett som selges er en eller annen form for freeride brett. Brettene er mellom 90 og 180 liter, 240 til 260 cm lange og 60 til 90 cm brede. Et Freeride brett har ganske lite rocker, det bredeste punktet på outlinen er lengre bak og kantene er ikke helt runde noe sted. Et freeride brett med riktig størrelse kan benyttes som nybegynner brett. Et avansert freeride seil har en form som er ganske likt et racing seil, men det er laget enklere slik at det er mye lettere å rigge og manøver egenskapene er mye bedre. Finnene som benyttes er stort sett i fra 30 til 50 cm.
Race / Speed:
Spesialisert utstyr for racing og speed seiling. Man kan konkurrere i Formula, Slalom og Speed. Dette utstyret brukes sjeldent ikke av personer som skal ha det for moro og rekreasjon.
Vedlikehold
Generelt er det ikke så mye du skal gjøre for å holde utstyret ditt i orden, men noe skal du gjøre!
Brett:
Brett trengs ikke å vaskes, poleres eller stelles med for at det skal holde seg bra. Får du oljeflekker på brettet bør disse fjernes når du kommer hjem. De ødelegger ikke brettet, men de etterlater seg gule flekker som ikke går vekk dersom de ikke fjernes relativt fort. Skal du selge brettet ditt så er det mange som reagerer på slikt. Det går som regel med en sterk såpe og varmt vann.
Ellers må du passe på å ikke få vann i brettet dersom du får sprekker eller hull i brettet. Får du en skade på brettet mens du seiler er det bare å dra rett på land. ALLE brett trekker noe vann og reparasjonen blir mye vanskeligere (les dyrt) dersom brettet har trukket vann.
Seil:
Seil bør tørkes om de skal oppbevares over lengre tid. Skal du ut dagen etter er det greit, men det kan gå jordslag / mugg i seilduken dersom seilet blir liggende vått over lang tid. Det beste er om du skyller det i ferskvann og så tørker det.
Monofilm (det gjennomsiktige materialet) kan sammenliknes med en pose chips - vanskelig å få hull på, men får du først en rift skal det ingen ting til for å lage den større. Får du et hull i seilet på grunn av for eksempel en sten eller en kvist MÅ DU IKKE bruke seilet. Finn da noe tape / folie som du klister på begge sider av skaden - og så er det bare å dra ut!
Bommer/masteføtter/forlengere:
Dersom det er aluminium eller deler av aluminium på disse (og det er det så og si alltid) må dette skylles etter at det har vært i saltvann. Selv om delene er eloksert og tåler saltvann blir det riper i elokseringen. Blir saltet liggende over tid i kontakt med fuktighet blir aluminiumen "spist opp". Er utstyret jevnt i bruk så går det fint, men når man legger det bort for sesongen er det viktig at man skyller utstyret. Oppbevarer man utstyret i for eksempel en kjeller eller i en garasje er så så mye fuktighet i luften at det kan se ganske stygt ut når man tar det frem om våren dersom man ikke har fjernet saltet.
Historie
Windsurfing som sport og fritidsaktivitet ble ikke populært før på slutten av 70 tallet, men før dette har før dette er det mange veldig gamle versjoner av seil som er holdt vertikalt (fra gamle Polynesia). Det finnes flere historier om hvem som designet det første windsurfingbrettet, og det eksisterer noe usikkerhet rundt dette. Det som synes mest sannsynlig er at Newman Darby i 1948 var den første som unnfanget ideen til hva som er opphavet til det moderne seilbrettet.
Jim Dake begynte å diskutere hvordan man kunne sette seil på et surfbrett med sin venn Fred Payne i 1964. Deres ide var da å benytte en kite / drage. Imidlertid forkastet de dette. Jim Drake møtte senere Hoyle Schweitzer, og sammen drev de videre med denne ideen. Under et coctilpary hjemme hos Hoyle Schweitzer i Pacific Palisades, California utfordret vertinnen, Diane Schweitzer, hennes gjester og ektemannen å slutte og snakke om en ide om å kombinere seiling og surfing. Diane satte en dato for lansering for å holde mennene på sporet! Hjemme i Hoyle sitt hus bygget de det første brettet som skulle bli opphavet til hele windsurfing sporten. Den 23. mai 1967 dro de til stranden med ”The Skate” som de kalte farkosten.
I 1968 leverte Jim og Hoyle som enkeltpersoner en patentsøknad som ble godkjent av USPTO i 1970. Det finnes ikke noe bevis for at de to hadde kjennskap til tideligere design av seilbrett, men Jim Drake har akseptert at selv om han er blitt kreditert for oppfinnelsen så var han sannsynligvis ikke mer enn nummer tre etter Newman Darby og engelske Peter Chilvers.
Samme år (1968) grunnla Hoyle, Diana Schwitzer selskapet Vindsuring International i California for produsere, markedsføre, lisensiere og selge windsurferen. Det eide patentet ble lisensert av Drake og Hoyle til Vindsurfing International. Selskapet registrerte varemerket ”windsurfer” i 1973, og lanserte sitt seilbrett Windsurfer som en en-type klasse. Jim Drake fikk en jobb i Pentagon og flyttet til Washington og Hoyle tok kontroll over Vindsurfing International. Dette førte til at forholdet mellom Jim og Hoyle ble ganske dårlig, og Vindsurfing International kjøpte da hans del av patentet for usd. 36.000.-
Mange mener (sannsynligvis med rette) at det som skjedde var ufint, og selv om kreditt må gis til Drake for oppfinnelsen av windsurfing som sport, var det egentlig Hoyle og Diana Schweitzer som ga liv til den nye sporten windsurfing. Deres visjon, energi og lidenskap har vært avgjørende for sportens utbredelse og er betydelig undervurdert.
Gjennom 70 tallet promoterte Schweitzer sporten aggressivt og patentet ble lisensert til en rekke produsenter verden over. Som resultat fikk sporten en fantastisk utvikling. Spesielt i Europa der det var mange mennesker som følte seg hjemme med brettsport, men manglet muligheter for å utøve denne. Snowboard var ikke på markedet, surfing manglet forhold og skateboard var for eksempel forbudt i Norge.
På grunn av den kommersielle utviklingen sporten hadde på 70 og 80 tallet, og de store økonomiske interessene som fulgte med dette har det vært en rekke rettssaker om patent rettighetene. Faktisk har dommer vedrørende windsurfing patentet forandret patentlovgivningen i flere land og blitt eksempler på skoler/universiteter.
Et av de første Windsurfer brettene som kom til Norge (1973) kan sees i butikken til Fluid i Kirkeveien 157 i Oslo.
FOX _PERFORMANCE FREERIDE
Bygget på de store ytelsesforbedringene fra tidligere modeller, er den nye FOX nå lettere enn noen gang – uten at det går på bekostning av dens unike egenskaper.
Den velprøvde kontinuerlige rockeren, moderat bredde i hekken og markert V-form gir en plattform som leverer enestående kontroll i høy hastighet. En ny, lettvektskonstruksjon med pigmentert resin reduserer vekten, samtidig som den bevarer den legendariske FOX-følelsen.
Når andre brett slakker av i røffe forhold, trives FOX best. Seil hardere, seil raskere – hver eneste detalj er designet for å gi deg full selvtillit i alle forhold. Integrerte ramper under for- og bakputene sørger for en naturlig seil-stilling, reduserer tretthet og gir maksimal kraftoverføring. Skjær gjennom svingene med selvtillit – den forbedrede formen og den skarpere kantprofilen gir renere vannfrigjøring. FOX holder linjen i de mest kraftfulle jibbene og akselererer ut med autoritet.
Plug-and-play-enkelhet maksimerer tiden på vannet. Enkel Powerbox-finne, festet med én HEX-4-skrue – samme verktøy som brukes til fotstroppene. Ingen stress, ingen kompromisser. Nye kamuflasje-mønstrede pads gir deg en skarpere stil, allerede før du treffer vannet.
Ikke la den tekniske komforten lure deg – i virkelige forhold leverer FOX enestående ytelse og ubegrenset moro. Dette er den letteste FOX noensinne. Utfordringen er akseptert. Game on!
025 OPPGRADERINGER:
✓ Lettvektskonstruksjon med pigmentert resin og minimalt med maling ✓ Redusert vekt ✓ Nye kamuflasje-pads ✓ Mer presis form ✓ Skarpere kantprofil
STØRRELSER: 95 / 105 / 115 / 125 / 13
FOX _PERFORMANCE FREERIDE
Bygget på de store ytelsesforbedringene fra tidligere modeller, er den nye FOX nå lettere enn noen gang – uten at det går på bekostning av dens unike egenskaper.
Den velprøvde kontinuerlige rockeren, moderat bredde i hekken og markert V-form gir en plattform som leverer enestående kontroll i høy hastighet. En ny, lettvektskonstruksjon med pigmentert resin reduserer vekten, samtidig som den bevarer den legendariske FOX-følelsen.
Når andre brett slakker av i røffe forhold, trives FOX best. Seil hardere, seil raskere – hver eneste detalj er designet for å gi deg full selvtillit i alle forhold. Integrerte ramper under for- og bakputene sørger for en naturlig seil-stilling, reduserer tretthet og gir maksimal kraftoverføring. Skjær gjennom svingene med selvtillit – den forbedrede formen og den skarpere kantprofilen gir renere vannfrigjøring. FOX holder linjen i de mest kraftfulle jibbene og akselererer ut med autoritet.
Plug-and-play-enkelhet maksimerer tiden på vannet. Enkel Powerbox-finne, festet med én HEX-4-skrue – samme verktøy som brukes til fotstroppene. Ingen stress, ingen kompromisser. Nye kamuflasje-mønstrede pads gir deg en skarpere stil, allerede før du treffer vannet.
Ikke la den tekniske komforten lure deg – i virkelige forhold leverer FOX enestående ytelse og ubegrenset moro. Dette er den letteste FOX noensinne. Utfordringen er akseptert. Game on!
025 OPPGRADERINGER:
✓ Lettvektskonstruksjon med pigmentert resin og minimalt med maling ✓ Redusert vekt ✓ Nye kamuflasje-pads ✓ Mer presis form ✓ Skarpere kantprofil
STØRRELSER: 95 / 105 / 115 / 125 / 13
Prolimit og Billabong størrelses guide for våtdrakter til menn
Ved valg av størrelse så ta hensyn til at Prolimit og Billabong er litt små i størrelsen. Er du for eksempel Medium/50 og 105 til 106 i brystmål så er det lurt å gå opp til Large/52.
Når du skal finne størrelse er bryst og midje mål det viktigste. Drakten må sitte til kroppen. Om den er litt for lang eller går 5 cm opp på leggen/vristen gjør ikke det noe. Er det kaldt bruker du uansett hansker og sko som dekker over dette.
PROLIMIT STØRRELSER:
STØRRELSE
Vekt i Kilo
Høyde cm
Bryst cm
Midje i cm
Hofte i cm
46/XS
54-64
168-173
92-96
69-75
79-85
48/S
61-70
171-176
96-100
75-81
85-91
49/ST/94
63-72
178-186
96-100
75-81
85-91
50/M
68-77
173-178
100-106
80-86
90-96
51/MT/98
70-79
183-190
100-106
80-86
90-96
52/L
77-86
177-181
106-111
85-91
95-101
53/LT/102
79-88
188-196
106-111
85-91
95-101
54/XL
86-95
178-186
111-116
90-96
100-106
55/XLT/106
88-97
188-196
111-116
90-96
100-106
56/XXL
95-104
183-188
116-121
95-101
105-110
58/3XL
104-113
185-190
121-127
99-106
110-115
60/4XL
111-120
187-194
125-134
106-124
115-124
Prolimit og Billabong størrelses guide for våtdrakter til dame.
Ved valg av størrelse så ta hensyn til at Prolimit og Billabong er litt små i størrelsen. Er du for eksempel Medium/38 og 86 til 87 i brystmål så er det lurt å gå opp til Large/40.
Når du skal finne størrelse er bryst og midje mål det viktigste. Drakten må sitte til kroppen. Om den er litt for lang eller går 5 cm opp på leggen/vristen gjør ikke det noe. Er det kaldt bruker du uansett hansker og sko som dekker over dette.
PROLIMIT STØRRELSER:
Størrelse
Vekt i kilo
Høyde cm
Bryst cm
Midje cm
Hofte cm
34/XS/4
45 - 54
162-168
60 - 81
58 - 63
76-84
36/S/6
48 - 57
165-170
79 - 84
61- 64
77-85
36/ST/6T
50 - 59
167-172
79 - 84
61- 64
77-85
38/M/8
50 - 59
168-174
82 - 87
63 - 68
79-86
38/MT/8T
54 - 64
173-179
82 - 87
63 - 68
79-86
40/L/10
54 - 64
171-177
86 - 91
64 - 71
81-87
40/LT/10T
59 -68
175-181
86 - 91
64 - 71
81-87
42/XL/12
59 -68
173-179
89 - 95
71 - 76
84-89
42/XL/T12T
61 - 70
177-183
89 - 95
71 - 76
84-89
44/XXL/14
64 - 73
175-181
94 - 99
73 - 78
85-90
46/3XL/16
73 - 82
181-185
97 - 102
78 - 84
88-94
Prolimit og Billabong størrelses guide for våtdrakter til barn og junior.
Ved valg av størrelse så ta hensyn til at Prolimit og Billabong er litt små i størrelsen. Er du for eksempel Medium/140 og 71 i brystmål så er det lurt å gå opp til Large/146.
Når du skal finne størrelse er bryst og midje mål det viktigste. Drakten må sitte til kroppen. Om den er litt for lang eller går 5 cm opp på leggen/vristen gjør ikke det noe. Er det kaldt bruker du uansett hansker og sko som dekker over dette.
