Her er en guide som gir en omtrentlig oversikt over hva man trenger (vi forutsetter her at lufttemperaturen er lik eller høyere enn oppgitt vanntemperatur). Så må du tenke litt på om du fryser lett eller ikke:
Temperatur Type Våtdrakt
- 23 og oppover - Drakt ikke nødvendig – eventuelt en 2 mm. topp.
- 18 til 23 grader - 3/2 mm. SS steamer - eventuelt shorty
- 15 til 20 grader - 3/2mm eller 4/3mm steamer
- 12 til 16 grader - 5 mm steamer - eventuelt med sokker og hette
- 7 til 14 grader - 5mm steamer + sokker + hette
- 8 og under - 6/5 mm steamer + sokker + hette
I Norge er den mest benyttede draken en 5 millimeter tykk hel drakt (steamer). Til sommer bruk på hytta (vannsport bak båten) er det en 3 millimeter med korte armer som er det mest vanlige. Dette er også den mest vanlige nr. 2 drakten for de som har en 5 millimeter hel drakt.
Bruker man drakt i sør/øst Norge fra juni til september holder det ofte med en 3 mm. kort armet steamer. Sammen med denne er det fint å ha en langarmet 2 mm. topp for litt kaldere dager. Denne toppen kan man også bruke sammen med shorts på de helt varme dagene.
En våtdrakt skal ikke holde deg tørr, men slippe inn lite vann. Passformen er den viktigste faktoren når du kjøper en våtdrakt. Ideen er å fange vannet mellom kroppen og materialet våtdrakten er laget av. Varmen som genereres fra deg varmer vannet og i sin tur holder det deg varm. Hvis våtdrakten er for stor eller sitter løst rundt halsen, håndledd og ankler, så vannet fritt kan strømme gjennom drakten, betyr dette at den aldri vil varme opp vannet og du vil bli kald. Våtdrakter er derfor ikke noe man kjøper for å vokse inn i. Barn har generelt også høyere varmetap enn voksne og det er derfor ekstra viktig at man ikke kjøper ”vannposer” til barn.
Våtdrakter er laget av neoprene gummi. Disse er ofte sorte, men du kan få de i en rekke farger. Neoprene er egentlig litt gulaktig, men farges svart. Ved innfarging av andre farger får man dårligere egenskaper, og den blir fortere stiv og dårlig. Vi har aldri fått noen god teknisk forklaring på dette, så foreløpig må vi bare akseptere at slik er det! Uansett hvordan våtdrakten er laget er det grunnleggende prinsippet det samme. Husk regel nr. 1 – det viktigste er at den sitter bra!
Valg av rett våtdrakt til rett bruk?
Windsurfing / kiting:
I denne typen sport bruker man armene mye, og her er det viktig at drakten ikke sitter veldig stramt på armene. Sitter drakten stramt rundt underarmen vil du fort få krampe. Proff drakten for denne brukergruppen er ofte vide i armene (også fordi disse brukerne har store muskler). I tillegg er disse draktene oftest laget uten noen form for nylon på yttersiden av drakten. Stoffet man limer på yttersiden binder vann. Når man reiser seg opp og står eksponert i vinden fordamper dette vannet og trekker varme fra drakten. En drakt for vindsport med stoff/nylon på yttersiden KAN være opp til 30% kaldere enn en uten. Dette må man kompensere for ved for eksempel å bruke tykkere drakt (mindre smidig og dyrere). Ulempen er at drakten tåler mindre av skarpe gjenstander med bare gummi på yttersiden. Går man litt opp i kvalitet så får man i dag drakter med nye typer yttermateriale som binder minimalt med vann. Surfing:
En surfdrakt har alltid nylon på deler av yttersiden på drakten. Dette for å beskytte drakten mot slitasje når man sitter på brettet. I og med at man for det meste sitter / ligger nede i vannet når man surfer har ikke dette noen betydning for varmetap. Den tiden man står på brettet er veldig kort. I tillegg er surf drakten trangere i armene for enkel padling. En kortarmet surfdrakt fungerer også fint som en sommer drakt for windsurfing og kite.Wakeboard / vannski / båtleketøy:
Det lages spesielle drakter for wakeboard og vannski med spesielle forsterkninger, etc. Skal du ha en våtdrakt til dette bruket for hobbybruk fungerer både windsurfing og surf drakter. Den tiden man står i vinden er ganske kort, og det gjør derfor ikke noe om drakten har nylon på yttersiden. Dette er som regel en fordel da slitasje er viktigere for dette bruket. Man sitter på brygger og båter og klatrer opp og ned. I og med at man ikke ligger lenge i vannet og benytter drakten ofte ved ganske høy luft temperatur kan man klare seg med en tynnere drakt.Dykking:
Når man dykker i Norge er vannet som regel veldig kaldt når man kommer under 10 meter. På grunn av trykket komprimeres også cellene i drakten slik at denne mister mye av sin isolasjonsevne. Dette må man kompensere på ved å gå opp i tykkelse. I tillegg skal en dykkerdrakt sitte godt over alt, og den er ikke laget for at du skal bevege armene mye. Når man dykker holder man som regel armene langs kroppen. Dykkerdrakten for norske forhold er derfor ikke egnet til vannsport man bedriver på overflaten.
Valg av type drakt:
Når man har funnet ut hva man skal bruke drakten til må man finne ut når man skal benytte denne. Er det en kort sommerdrakt for de varmeste dagene eller trenger man noe mer? En våtdrakt er som et hvilket som helst vanlig plagg – man må kle seg etter forholdene. Forholdene bestemmes hovedsakelig av vanntemperaturen.
Det er stort sett fire drakt modeller som benyttes:
- Shorty: drakt med korte ben og korte armer.
- Short Sleeve Steamer: hel drakt med korte armer
- Steamer: hel drakt med lange armer og ben
- Tørrdrakt: Hel tørr drakt som også lages i andre materialer enn neopren
Drakter for vannsport (ikke dykking) lages i tykkelser fra 2 til 6 millimeter. Det sier seg selv at det ikke er noen vits i å lage en shorty i 6 millimeter neoprene. Når man benytter en shorty er det varmt og man trenger ikke så tykk drakt.
Hette - Sko - Hansker:
Omtrent 50% av ditt varmetap går igjennom hodet. Med hår som binder kaldt vann kan varmetapet bli svært sort. Er du ute en kaldt dag med riktig drakt, og du begynner å fryse etter å ha vært ute litt uten hodeplagg, er sannsynligvis ditt varmetap gjennom hodet for stort. Årsaken er ikke at du har for tynn drakt. Derfor må man bruke hodeplagg (neoprene hette) på kalde dager.
Når hjernen og kroppen trenger varme tar den varmen først fra hender og føtter (dette er det kroppen først kan miste for å overleve). Fryser du på hender og føtter der det derfor viktig å sørge for at hjernen er varm.
Deretter kan du ha på deg hansker og sko når det er kaldt.
Mange liker å alltid bruke sko. Er det for eksempel mye skarpe stener og skjell der man bruker utstyrer gir sko god beskyttelse.
Den Første Drakten:
Man har ikke absolutt klarhet i hvem som var absolutt først ute med den første våtdrakten fordi utviklingen skjedde omtrent samtidig på flere steder, men noe vet man:
I 1951 jobbet
Hugh Bradner for den amerikanske marinen. Der fikk han ideen om at et tynt lag med vann som var sperret inne av ”noe” ville virke som isolasjon mellom kroppen og kaldt sjøvann. Vannet ville raskt bli varmet opp til kroppstemperatur og ”materialet” ville virke isolerende. Slik sett ville man ikke trenge tørrdrakter for å holde seg varm under vann.
På den tiden var dykkerdrakter slike svære greier med slanger opp til båten og metall hode med vinduer i. Hans venn,
Willard Bascom, foreslo å bruke neoprene som isolasjonsmateriale. Neoprene var da benyttet som isolasjonsmateriale i gulv på fly.
Marinen brukte ikke ideen, og Hugh Bradner hadde ikke noe interesse av å utvikle drakten for vannsport og andre kommersielle produkter. Han tok aldri patent på produktet, men han er den første, som man med sikkerhet kan si, utviklet tanken om den moderne våtdrakt (i brev datert den 21.6.1951).
Dersom du spør en vanlig surfer på stranden vil de fleste svare at det var
Jack O’Neill som fant opp våtdrakten med bruk av neoprene. Jack startet firmaet
O’Neill sammen med broren Robert. Faktisk var det broren som laget den første våtdrakten. På samme tid, i 1953, drev også
Bill Meistrell og
Bob Meistrell fra Manhattan Beach i California og eksprimenterte med neoprene. Dette endte i starten av merket
Body Glove.
I starten var det ganske vanskelig å bruke neoprene. For å få draktene på seg brukte de talkum. Først i 1970 når man begynte å lime nylon på hver side av drakten fikk våtdrakten, slik vi kjenner den i dag, et kommersielt gjennombrudd.
Siden har materialene blitt videreutviklet til å bli myke, sterke og med bedre isolasjons evne. Måten man syr og limer draktene på har blitt radikalt forbedret slik at vi i dag kan benytte varme, komfortable og relativt rimelige våtdrakter.